Mikronovelle

Jeg syntes at denne typen noveller er topp, du får 6 ord og de 6 ordene beskriver hele historien.

Du kan danne din egen historie utifra de 6 ordene du får, det er jo spennende.

Hvis du har tid, er det gøy å lese en mikronovelle. Du må ha tid, for å danne din egen historie.

Hvis du har dårlig tid, klarer du ikke å sette sammen en historie. Og da er "pointet" borte med mikronovelle.

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece

Her er en link til artikkelen, som A-magasinet kom med.

I oppgaven skal vi skrive vår egen mikronovelle, her er min:

• Ekstremt


• Adrenalin


• Kalde tempraturer


• Pudder


• Snø skred


• Hastighet

Max Manus

Max Manus:

Jeg leste en bok som heter Max Manus, en dobbel pocket bok. Boken innehodelr Del 1 " Det vil helst gå godt" og del 2 "Det blir alvor"

Boken har 480 sider, noe som kan virke langt. Men med en gang du har lest en side, er du ferdig med boken på tre dager. Dette er utvilsomt den beste boken jeg noen gang har lest, og jeg anbefaler den for de som liker historie og kansje spessielt krigs historie. I og med at dette er krigslitteratur.

Boken handler om Max Manus, og " Kjakan" "24" Gunnar Sønsteby, selve symbolet på motstandsbevegelsen i Norge under krigen og okkupasjonen, Gregers Gram. Og så klart resten av motstandsbevegelsen. Vi leser om hvordan Max Manus og resten av gutta festet limpets på tropptransportskipet "Donau" og mange andre sabotasjeaksjoner. Vi leser om hvordan det var å være norsk soldat/opprører eller terrorist om du vil kalle det det, fra 1940 til 1945.

Boken innehodler også mye dramatikk, både det at Max Manus overlevde, men også at han mistet sine gode venner. I og med at dette er en biografi av Max Manus får vi også vite hvordan han hadde det under oppveksten, under krigen og etter krigen. Vi ser allt som skjer fra Max sinde øyne.

Boken har blitt fått omtaler som lyder:

Årets mest spennende bok, vår hjemmlige krigslitteraturs overlange champion.

"Det vil helst gå godt" er først og fremst et bevis på at intet er så spennende som livet selv.

Hvis du skal begynne på en ny bok, bør du prøve denne.

Hvis du syntes boken hørtes spennende ut, lanseres Max Manus på norske kinoer.

Den 19, det vil si nå kommende fredag.

Workshop:
Jeg syntes at det hørtes spennende ut, med Workshopen. Det at vi skulle få treffe Adil, lære å danse og se på senen. Det første som skjedde var jo dette ”foredraget” til Adil, han fortalte oss om barndommen hans osv. Jeg syntes det var veldig bra det han sa, og at han var ærlig. Mitt inntrykk av Adil var at han var gangster, men etter ”foredraget” forsvant det imaget. Nå er han mer som en normal person, med syke danse skills. Så kom dansen, jeg er ikke så flink til å danse. Og som forventet gikk dansingen rett i dass, spesielt under fremføringen. Der danset jeg min egen dans. Men sånn er det. Noen er skapt til å danse, noen ikke.

Forestillingen:
Forestillingen ble jo først utsatt, men forrige onsdag fikk vi se forestillingen. Egentlig trodde jeg at den ikke kom til å bli bra, var innstilt på bare å sitte i salen. Men når forestillingen startet, ble jeg imponert. Syntes det var gøy å se på. Det var gode skuespillere, unntatt danserne. De kunne danse, man var ikke like gode skuespillere. Det som gjorde opp for danserne var kostymene og storryen, jeg kjente meg igjen på mange scener. Det at det var i byen og ikke i jungelen var morsomt, det ble mer moderne. Det var bra at kostymene var klær og ikke ape kostymer, ulvekostymer og tiger kostymer. Det er noen deler man liker veldig godt under en forestilling, og noen mindre godt. Min favoritt var Apene, Candy og Dandy. De spritet opp forestillingen, uten dem tror jeg det hadde blitt kjedelig. Bagera var også morsom, men ble skuffet når Bagera var en drag queen. Ulveflokken var bra, danset og hoiet. Men som sagt, de var ikke så flinke skuespillere. Khan og hjelperen, var driit morsomme. Khan var skummel, og hjelperen var vel dum. Så var det den Kah, den kåteste slangen jeg har sett. Balo var morsom han å, en flink bokksene bjøn. ”Akhela” the mother wolf var en flink skuespiller, mer seriøsitet i henne. Til slutt Var det Adil, han syntes jeg både var morsom, sykt god danser og en grei skuespiller.
Alt i alt var det bra, både workshopen og forestillingen.

Nynorsken

Ny norsken: Bra: Jeg velger temaer som er saklige, og har flere gode poeng. jeg har en flyt som er grei, og jeg kan skriv mye. kan mange ord, og kan bruke ny norsk ordbok. Dette er Basic, ikke vanskelig. Betre: Det er alltid mye mer å si om feilene, og dette tilfellet er intet unntak! Substantivbøying og verbbøying kan jeg bli mye bedre på, for å bli det må jeg bare pugge på reglene. Skrive hele sammenhengende setninger, og ikke skifte linje i et avsnitt. Jeg må også begynne å gå igjennom teksten før jeg leverer inn, men det er ikke alltid tiden strekker til. Dette var den andre blogg oppgave.

OD

Operasjon Dagsverk:
OD er en forkortelse av Operasjon Dagsverk, OD er for og drevet av ungdom. OD ble startet av noe som heter Norges Gymnasiastsamband, en forkortelse er (NGS). OD startet de opp i 1964.
I dag organiserer de mange ungdomsskoler og videregående skoler rund om i landet. Meningen med OD dagen er at Ungdommer som går på skole, skal gi en dag av utdanningen sin for å samle inn penger.
Pengene går til ungdom som ikke har råd til utdanning, det varierer fra år til år hvor pengene går til. I år går pengene til ungdom i Bangladesh.
Pengene gir mulighet til ungdommene som ikke har råd til å gå på skole, en mulighet til å gjøre det.
Hvert år er det OD dag.
Jeg har hørt om OD dagen i mange år, og sett plakater. Og egentlig aldri brydd meg noe om det. Men etter at vi så filmen, og så hvor forferdelig de hadde det der borte har jeg begynt å tenke på det. At vi i Norge tar skole forgitt, og egentlig ikke bryr oss. Vi bryr oss ikke om vi mister en dag på skolen. Ikke at det kommer til å endre seg så mye, men nå kommer jeg til å tenke over det. Det er mange som ser OD dagen som en fri dag, tjene inn 300kr. Det gjør også jeg, men på denne ”fri dagen” hjelper vi faktisk andre mennesker. Slik at de kan få en utdanning, og tjene penger selv. Men nå har jeg fått ett innblikk i hvordan noen ungdom har det i andre land, og jeg kan føle at jeg har hjulpet noen av dem.